Til min lille engel.

Du kom til verden i 2000, sjelens 10'ende år levende i min kropp.
Jeg såg deg for første gang, du luktet rart. Jeg fikk deg opp i mine armer, jeg kikket på disse igjenklemte øynene som egentlig var nyskjerrig på verdenen. Lyset gjorde deg blind.
Jeg tenkte mye på deg, lillebror. Jeg hadde blitt storesøster.
Du var alt jeg viste om. Du ble mitt hjerte.
Det var hektisk rundt deg med sykehusbesøk og ukjente mennesker. Vonde nåler og hvite frakker.
Du var liten. Jeg tror ikke du forstod.
Du ble større, gråten av sult ble erstattet med smil og latter der næringen av maten endelig fikk tilgang.
Sakte, men sikkert begynte du å løfte hodet... det gikk fremover.
Jeg ble større. En del av livet mitt er borte og jeg husker ikke så mye.
Jeg våknet opp, og vi lever nå sammen.
Du er nå 11 år , og jeg gleder meg over setningene du kommer med, uttrykkene du har og personligheten din. Du er unik! Jeg vil gi deg alt jeg har for at du skal ha det bra!  

Jeg elsker deg!