Han kan gjerne vise meg sin frykt.
Eneste han kjenner er frykt og makt. Ta gjerne tak i meg, sleng gjerne kommentarer som jeg ikke finner i min egen foruft. Jeg kan gi han gode ord sendt fra hjertes sang.... men jeg sitter igjen med åpne sår.
Du... jeg kan ikke beskirve deg, dine spor gjør fortsatt vondt. Etter min hverdagelige glede, der kom du med din frykt, og fanget meg.
Jeg gjorde hva (jeg trodde) en kvinne kunne gjøre mot en mann ; "Vis sin egen kjærlighet til sitt eget liv. Lev der etter."
Han tråkker på deg.
Dine gule og blå merker viser til din egen eksistens, men jeg er stolt! Jeg er kvinne, og viser deg kvinnens rettigheter... Jeg lever for meg selv, men også for de som ikke tør...!
Hvilken utfordringer du kommer med, har jeg møtt før.... alltid vil jeg møte deg igjen, med min samme stolthet og sårbarhet. Kom og møt meg. Jeg LEVER, akkurat slik som deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar