Lykke.

Er lykken så ukjent for menneskesinnet at man føler en sorg?
Er Lykken så fantastisk og magsik at sinnet blir sårbart?
Mangel på utrykkelse over denne ubeskrivelige følelsen av å være lykkelig blir intens.
Mitt liv er perfekt for meg, og jeg elsker å leve.

Svaneprinsessen.

Hun har funnet sin partner.
De seiler sammen på overflaten.
Disse er sjeledyr, de har funnet hverandre.
Om partneren forvinner, vil hun da dø?

Himmelriket.

Ett lyseblått laken dekker området rundt solen der oppe..
Himmelske samtaler er hva jeg har hatt.
Denne byen av hvite skyer er hva jeg ser.
Jeg er i denne fantasi levende verdenen som lever oppe i det blå, etter hvordan vinden former den.
Mennesker blir til dyr, dyr blir til engler, og kjærligheten blir tegnet i fantastiske former.
Jeg nyter denne varme pusten fra Gud og lever.
Jeg har besøkt himmelriket!

Jeg setter meg ned og lukter energiene som flyter i atmosfæren.

Fantasien viser vei til en magisk skog der feene svermer seg rundt meg.
Englene svever i lukten av kjærlighet og harmoni, og leder meg frem.
Lukten av vannet som er dekket av lotusblomstene gjør meg lettere.
Jeg møter frie mennesker fra ett høyere energi frekvens, lykkelige mennesker.
Smitten av denne sinnstilstanden som består av argumenter på hvorfor man burde elske seg selv er så stor... så stor at jeg blir hjernevasket av glede.

Jeg hører skogen snakke.
Gamle vise trær overfører meg visdom.
Jeg blir servert en glass med tålmodighet av skjønnheten.
Jeg blir servert ett fat med håp av forståelsen.
Jeg blir servert en kopp med harmoni av kjærligheten.

Jeg ser følelsene av kjærlighet løpe fritt.
Jeg ser sorger blir til grønt friskt gress.
Jeg ser sjalusien som en dråpe regn trillende ned fra bladet og treffer bakken, borte.
Jeg blir fryktløs og trygg i meg selv.

... vi er ett.

Ett hjerte forteller: " Det er ikke min tro, men jeg ber gjerne for de."
En stemme sier: " Utroskap kan ikke tilgis."
En omsorgsfull tanke forteller: "....du har jo meg!"
Frykten sier: "Vi skåner hverandre... "
Ansiktet forteller: "Jeg viser deg en ubeskrivelig følelse."
Smilet sier: "Skulle ønske jeg kunne gråte."
Latteren sier: "Jeg er så oppgitt.... jeg fortenger."
Øynene spørr: " Ser du meg?"
Berøringen forteller: " Jeg gir deg kjærlighet. Ta imot."

Din holdning forteller meg om deg selv.
Energien gir dypere innsikt i ditt liv.

Hun er drept.

Hun kveles.
Ett desperat skrik etter oppmerksomhet blir oversett.
Jeg ser henne ligge der, hun kommer seg ingen vei.
Hennes øyner skriker om hjelp.
Jeg nyter synet.
Igjen jeg kikker på henne, der ligger jeg.
Jeg blir kvelt av meg selv.
Mine positive, kjærlige tanker kveler den svarte meg.
Smerten forsvinner, hun er drept.

Jeg begynner å leve, og starter med å være.

Jeg har deg.

Den indre stemme blir hørt når du vises.
Kontakten med seg selv opprettholder seg når du føles.
Handlinger gjennomføres med glede, da jeg svarer deg.


Ditt navn er samvittighet, og jeg har deg.

Sjalusi.

Du er hva jeg frykter.
Du er hva jeg hater.
Du bringer negativ enegi som gift.
Du kan drepe.
Du gir ensomhet.
I helvette er hvor du hører hjemme.
Helvette omskapes til himmel på denne jord der du ikke eksisterer....


.....sjalusi.

Savnet.

Speilet viser meg mitt ytre, hva andre ser.

Speilet viser meg en bakgrunn av fortid, alt hva jeg står fremfor.

Speilet viser meg hver dag ett igjenfødt menneske, der nattens eventyr lever i meg.

Speilet viser min sinnstilstand, ett bilde av følelser.

Mine pupiller speiler seg, og jeg ser tro, håp og kjærlighet lang inne i det svarte.

Speilet viser meg erfaringer og bekjempet kamper.

Eksistensen speiler seg, og verden venter utenfor.

Jeg lukker øynene å føler på det å være.

Det å være er følelsladet, sårt og vakkert.

Jeg kjenner savnet og det gjør meg til ett menneske.