Hun kveles.
Ett desperat skrik etter oppmerksomhet blir oversett.
Jeg ser henne ligge der, hun kommer seg ingen vei.
Hennes øyner skriker om hjelp.
Jeg nyter synet.
Igjen jeg kikker på henne, der ligger jeg.
Jeg blir kvelt av meg selv.
Mine positive, kjærlige tanker kveler den svarte meg.
Smerten forsvinner, hun er drept.
Jeg begynner å leve, og starter med å være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar