Fanget i øyeblikket

Sitter å tenker. Hvert minutt teller. 
De grå skyene og dråpene av regnet får meg til å skape en stemning.. 
Jeg drømmer. Bli med meg! 

For hvert steg vi tar, tettere blir skogen. Den tette skogen gir ingen rom for lys, mørkt, vått og kaldt. 
Dråpene av dugg på skogens blader lager skimringer. 
Føttene er kalde og uten sko finner vi de mykeste mosen og tørreste steinene å trø på.
Det er helt stille. Pusten av våre lyster er vår eneste eksistens. 
For hvert steg vi tar, beveger vi oss bort fra sivilisasjonen, befriende. 
Det blir varmere. Hvert øyeblikk holder oss varme. 
Jeg snur meg, griper din hånd og viser deg vei som om jeg vet hvor vi skal. 
En drivkraft, intuisjon, drøm, trygghet følger oss til den endelige opplevelsen av her og nå.
Det lysner. Den tette skogen blir lettere. Solstrålene skinner i gjennom de øverste bladene og treffer våre føtter. 
Hånden din blir varmere. Glede og trygghet. 
Hjertet slår raskere, vi er snart fremme. 
Jeg stopper opp. Snur meg og ser lysten i dine øyner, jeg kan føle deg uten berøring.
Øyeblikket fanger meg. Fred, frihet og lyst.
Jeg blir avbrutt av en bitende kulde og dine kalde blåe lepper, vi må fortsette å gå. 
Jeg hører fiolinens sang langt i det fjerne. Skogens sang av håp. 
Vi går mot frihetens øyeblikk. 
Vindens varme pust slår mot oss, vi er fremme. Solen skinner for fullt midt inne i skogen. Ett urørt vann, bare vår egen eksistens befinner seg der. 
Pulsen stiger av frihetens bevissthet. Uten fordommer og frykt.
Du gløder. Din befrielse av stilte krav, alle forventinger og begrensninger er borte.
Hver berøring smeltes sammen.

Øyeblikket fanger meg i det endelige og totale her og nå øyeblikket ... uavbrutt.