Ikke vær redd.

Kjærlighet er hva jeg alltid vil være.
Kjærlighet er hva jeg alltid vil stråle.
Kjærlighet er hva jeg alltid vil gi.
Kjærlighet er hva jeg alltid vil vise.
Kjærlighet er hva jeg alltid vil føle.
Kjærlighet er hva jeg alltid vil nyte.

Er hva jeg sier til meg selv....

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjerte med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekanten spisser er avslitt og bare en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid, men den blir bedre.
Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilken resurser vi selv har, hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte ♥ -Ukjent-

Natten ønsker Dags lyset velkommen...

Når nattens laken legger seg over hverdagens stille timer, sett på den fineste melodi.
Fold dine hender, og kjenn din egen kraft.
La varmen fra dine hender komme fra ditt ønske du sender fra hjertet.
Du legger ditt ønske i universets hender, din egen tilitt er hva du har.
Natten ønsker Dags lyset velkommen i de tidligste minutter.

Kjenn etter... Har ønsket blitt manifestert?

Letting me old self go.

When I'm gone.

I won't be running, I'll be singing in the air of open minded thoughts.

I'll never beg you to stay, I'll rather hold the hand of wishes and have faith. 

I'll never leave your heart, where my destiny is feeding me with your charm. 

I'll never stay against your will, I'll let you go. 

I found you, that's magic. 

I'll never grief for the words I love you, I'll rather find peace in my honesty.

You'll miss me when I'm gone, so please don't take it for granted...

Om du hører på hva det indre forteller deg, mister du intet. Motbarbeider du det indre, kan du miste alt.

Visdomen.

Skogen roper stille. 

Jeg ser trærne viser vei.

Jeg lukker øynene, og følger retningen jeg skal gå. 

Bladene på bakken styker mine kalde føtter, regnet smiler i sine dråper der de treffer min kropp. 

Jeg blir renset. 

Vinden slår meg til livet, jeg får pusten tilbake. 

Jeg lukter vindens usynelighet, og trekker luftens tilhørlighet inn i mine lunger. 

Jeg ankommer skogens hjem, Visdomens vakre preg.

Kan du se det? 

Hjertet stopper.

Jeg er kald og tom.

Solen trenger seg frem blandt de mørke skyene og skinner på selve visdomens hus. 

Jeg er ønsket velkommen inn. 

Solen tiner min kalde kropp, jeg klarer å puste igjen. 

Visdomen smiler trygghet og tilbyr meg noe å drikke. 

"Ja takk, gjerne noe varm kjærlighet." 

Jeg ble servert en kopp med varm kjærlighet. 

Hver eneste dråpe gjorde meg lykkelig, jeg kunne føle.

Visdomen tilbyr meg noe varmt rundt kroppen.

"Om du hadde hatt selvaksept jeg kunne kledd meg i, ville jeg vært hjertelig takknemlig."

Han kledde meg opp med selvaksept.

Jeg startet å elske meg selv. 

Visdomen spurte om jeg ville ha noe musikk.

"Jeg vil gjerne høre din hjertesang."

Han satt på sin hjertesang.

Jeg fant glede i hans kjærlighet.

Visdomens øyner åpnet en ny dør inne i meg. 

Han hadde ikke brukt sin stemme, men sine tanker for kommunikasjon. 

Visdomen takket for seg og gav meg en konvolutt.

Jeg åpnet øynene og sto med en konvolutt i hånden. 

Konvolutten var fylt med trygghet, tålmodighet og en hjertesang. 

Det var min egen hjertesang som spillte høyt.

Jeg fant glede i min egen kjærlighet.

Jeg kikket opp på solens stolthet.

Jeg kysset deg før jeg våknet opp til Livet igjen.