... vi er ett.

Ett hjerte forteller: " Det er ikke min tro, men jeg ber gjerne for de."
En stemme sier: " Utroskap kan ikke tilgis."
En omsorgsfull tanke forteller: "....du har jo meg!"
Frykten sier: "Vi skåner hverandre... "
Ansiktet forteller: "Jeg viser deg en ubeskrivelig følelse."
Smilet sier: "Skulle ønske jeg kunne gråte."
Latteren sier: "Jeg er så oppgitt.... jeg fortenger."
Øynene spørr: " Ser du meg?"
Berøringen forteller: " Jeg gir deg kjærlighet. Ta imot."

Din holdning forteller meg om deg selv.
Energien gir dypere innsikt i ditt liv.

Hun er drept.

Hun kveles.
Ett desperat skrik etter oppmerksomhet blir oversett.
Jeg ser henne ligge der, hun kommer seg ingen vei.
Hennes øyner skriker om hjelp.
Jeg nyter synet.
Igjen jeg kikker på henne, der ligger jeg.
Jeg blir kvelt av meg selv.
Mine positive, kjærlige tanker kveler den svarte meg.
Smerten forsvinner, hun er drept.

Jeg begynner å leve, og starter med å være.

Jeg har deg.

Den indre stemme blir hørt når du vises.
Kontakten med seg selv opprettholder seg når du føles.
Handlinger gjennomføres med glede, da jeg svarer deg.


Ditt navn er samvittighet, og jeg har deg.

Sjalusi.

Du er hva jeg frykter.
Du er hva jeg hater.
Du bringer negativ enegi som gift.
Du kan drepe.
Du gir ensomhet.
I helvette er hvor du hører hjemme.
Helvette omskapes til himmel på denne jord der du ikke eksisterer....


.....sjalusi.

Savnet.

Speilet viser meg mitt ytre, hva andre ser.

Speilet viser meg en bakgrunn av fortid, alt hva jeg står fremfor.

Speilet viser meg hver dag ett igjenfødt menneske, der nattens eventyr lever i meg.

Speilet viser min sinnstilstand, ett bilde av følelser.

Mine pupiller speiler seg, og jeg ser tro, håp og kjærlighet lang inne i det svarte.

Speilet viser meg erfaringer og bekjempet kamper.

Eksistensen speiler seg, og verden venter utenfor.

Jeg lukker øynene å føler på det å være.

Det å være er følelsladet, sårt og vakkert.

Jeg kjenner savnet og det gjør meg til ett menneske.

What if the snow starts falling in July...

Jeg har skatter gjemt, gjemt der ingen kan nå.

Jeg har bilder i det tryggeste sted, stedet der jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg har disse vakre filmklippene som bare jeg kan se.

Jeg hører samtalene, men ingen andre.

Jeg kan føle det, men ikke berøre.

Jeg har fem sanser, men jeg trenger minst tusen flere.

Soulmates.

Kjærligheten gjør eventyriske forandringer i hverdagen. Landet du sår av plikter, blir plutselig sådd av glede, lykke og latter.

Kjærligheten skaper en fremtidig ønskeverden der de ubetydelige detajene fra tidligere blir så vakre og levelige.

Skjebnen setter sjelene på prøve og sender ut utfordringer som kan føles å være ulevelig, kan kjærligheten da unngås?

Kjærligheten blir distansert og skjebnen hvisker til hjertene gode ord.

De møtes igjen når tiden er inne.

Alt er som det skal til en hver tid og til en hver utfordring.
Englene sørger for overflod av mot, håp og kjærlighet til ett hvert menneske for overlevesle.